Foredragsholdere

Urfolks kultivering og ivaretakelse av bær og bær-områder i en «villmarks»park i Alaska

«Bær fra Glacier Bay er spesielle» er et utsagn som ofte høres blant Tlingit urfolk i det nordlige sørøst-Alaska. Historisk sett ble de beste plassene for bærplukking hos Tlingit folket, slik som de beste lakseelvene og andre nøkkelressursarealer, navngitt, eid, kultivert, tatt vare på og hedret som steder. De unike mikroklimatiske forholdene ved Glacier Bay – spesielt den relativt kjølige, tørre luften og de isbrepåvirkede slettene uten vegetativ konkurranse – skapte en ekstraordinær rikdom av bær med høy kvalitet, som var internasjonalt kjent og mye brukt i handel blant Tlingit folket og nabogruppene. Dette utgjorde en viktig ernæringsmessig komponent i kostholdet, og et symbolsk og åndelig element i seremonielle sammenkomster.   

For å opprettholde påliteligheten og produktiviteten for disse verdsatte bærområdene, måtte man ta i bruk visse kultiveringsteknikker og en forvalting for å balansere tilbud og etterspørsel.     

Professor Thomas F. Thornton, University of Alaska Southeast

Til tross for restriksjoner på jakt og fiske i Glacier Bay, har bærplukking fortsatt å være en viktig felles aktivitet til livsopphold som knytter dagens Tlingit til forfedrenes hjemland i det som nå er en nasjonalpark og et verdensarvsted. 

Foredraget inneholder utdrag fra filmen A time of Gathering, som handler om Tlingit talende eldre bærplukkere, som minnes og feirer bær og deres forfedres arv i Glacier Bay. Filmen er samprodusert med Hoonah Indian Association på slutten av 1990-tallet.   

 Thomas F. Thornton er miljø-samfunnsviter utdannet i antropologi og med over 30 års erfaring fra arbeid med samfunnene rundt det nordlige Stillehavet, arktisk og subarktisk, så vel som i Eurasia. Han er for tiden direktør for US National Academy of Sciences Board on Environmental Change and Society og professor i miljø og samfunn ved Alaska Universitet, hvor han også har fungert som dekan, pro-rektor og direktør for Alaska Coastal Rainforest Center. I årene 2008-2018 ledet han det akademiske programmet Environmental Change and Management ved Oxford Universitet, hvor han for tiden er æresdoktor. Han har publisert over 100 fagfellevurderte artikler og 7 bøker, mest nylig “Herring and People of the North Pacific: Sustaining a Keystone Species (medforfatter Madonna Moss, U Washington Press, 2020) og “The Routledge Handbook of Indigenous Environmental Knowledge (medredaktør Shonil Bhagwat, 2021). Han er tatt opp som medlem i Tlingit Kaagwaantaan klanen.   

Sankingspraksiser som bærekraftig praksis  

Friske og produktive økosystemer på land, i vassdrag og i marine områder er grunnlaget for samisk kultur og identitet. Press på disse økosystemene, slik som forurensing, klimaendringer og endret bruk av utmark påvirker samisk kultur og skulle vært unngått. Urfolkskunnskap former grunnlaget for samers relasjon til miljøet. Følelsen av tilhørighet, selvforsyning, åndelighet, mentalt og fysisk velvære, og sosiale forbindelser er verdifulle elementer i disse relasjonene.

I samisk kosmologi er mennesker sett på som en del av naturen, og ikke overordnet andre former for liv. Menneskets rolle er å opprettholde harmoni innen økosystemet, og ikke forsøke å dominere naturen.

Gunn-Britt Retter, Sámiráđi Arktálaš ja birasossodaga hoavda

Relasjoner med økosystemer er i seg selv en nøkkelverdi, noe som knytter en person til sitt miljø, historie og bakgrunn. Relasjonen er gjensidig – mennesket drar nytte av gavene i naturen, noe som medfører et ansvar for å opprettholde en balanse i økosystemet og å ivareta et sunt miljø som grunnlaget for alt liv.

Foredragsholderen vil se på hvordan tradisjonen med multebærplukking kan opprettholde relasjoner mellom mennesker og områder, mellom nåværende, tidligere og fremtidige generasjoner, språkets betydning i formidlingen av relasjoner, kosmologi og tro, og hvordan stedsnavn kan forstås som en veiviser til og en ivaretakelse av kulturarv.

Gunn-Britt Retter er født og oppvokst i det sjøsamiske området Unjárga-Nesseby ved Varangerfjorden i det nordøstlige Norge. Hun har lærerutdanning fra Samisk høgskole i Guovdageaidnu og har en master i tospråklighet fra Universitetet i Wales. Siden 2001 har Retter arbeidet med arktiske miljøsaker, først ved sekretariatet for urfolk i arktisk råd (IPS København, Danmark) og siden 2005 som leder av Samerådets Arktis og miljøavdeling.

Som leder av Samerådets Arktis og miljøavdeling, har Retter arbeidet med saker knyttet til urfolk og urfolkskunnskap i forbindelse med klimaendringer, biologisk mangfold, språk, forurensing og forvaltning av naturressurser.

Landet er medisinskapet vårt

Landet, eller “nan kak” er rammeverket vi bruker for å beskrive verdiene av bær, medisinplanter for helse og velvære til enkeltindivider, familier, lokalsamfunn og planeten. Denne forskningen er nøkkelen for å adressere gapet i urfolkskvinners dokumenterte kunnskap og å fremme en mer helhetlig forståelse av sammenhengene mellom biologisk mangfold og helse.  

Chief Wanda Pascal er født og oppvokst i Teetl’it Zheh, Canada, og ble som første kvinne i 2016 valgt til overhode i Teetl’it Zheh samfunnet. Hun er også utnevnt til Urbefolkingens kvinneforsamling som representerer kvinner over hele Canada, og hun sitter også i grensepasseringskomiteen for urbefolkningen.

Chief Wanda er i hovedsak oppdratt på deres tradisjonelle område av hennes nå avdøde besteforeldre, Annie og John Vaneltsi. I løpet av den tiden, tilegnet hun seg en enorm mengde tradisjonell kunnskap som hun gir videre til unge og andre, både i og utenfor eget område.

Hun finner stor glede i å sy, lage mat og bruke tid ute på egne tradisjonelle områder sammen med familien.